I mitt forrige innlegg skreiv jeg om, ja, du kan jo lese det selv. Men de 3 tinga jeg klarte å diske opp med; kjole, vekse og singlet blir helt overskygga når jeg hører det jenter er misunnelige på. Så alt i alt er det deilig å være mannegris. Bare tenk på alle privilegiene:
- kort hår (er vanligst)
- muskelmassen
- tenke mye på samleie og man er alltid berett
- synes jentefilmer er kjedelige
- kan faktisk spille fotball
- slippe å sminke seg
- slippe å kikke seg i speilet
- slippe å tenke på utseendet
- luftutslipp oppe og nede er moro
- man kjøper sko fordi de er behagelige
- man kjøper klær fordi de er behagelige
- man tenker ikke så mye på om klærne man kjøper
ligner på dem det motsatte kjønn går med
- er barsk bare man ikke barberer seg et par dager
- tøffere i lønnsforhandlinger
- får oftere lederstillinger
- håndball er det eneste som har forstavelsen "herre"
- boxer er standardundertøy
- sokkene går høyere en ankelen
- man slipper alle de positive jentetinga på vinteren
- robuste olabukser er et ok plagg
- man kan dusje og være klar på 5 minutter (det har jeg bekreftet selv)
- kyssescener i filmer er dølle
- dirty dancing er tortur (man kan gjøre noe annet fornuftig mens den vises)
- slåssescener er dønn seriøst
- militæret er definerende for kjønnet ditt
- slipper smykker, øredobber og glitter
- å snakke dialekta der du kommer fra fullt ut er OK (bortsett fra Oslo vest)
- teknologiinteresse
Det beste: Man tenker ikke på disse tinga, de bare er sånn!
tirsdag 13. november 2007
mandag 5. november 2007
Mannskamp!
Det hersker liten tvil om at kjønnsrollene fortsatt står sterkt i samfunnet. Til glede for noen og til ergelse for andre. For sånne som meg går det begge veier. Jeg nyter mange av privilegiene menn har, men misunner kvinner en del av deres!
For eksempel skulle jeg ønske veske var akseptert for gutter. OK, man kan gå med sånn stor veske som gutt, men jeg vil ha en liten, søt og hendig veske slik at man slipper å ha mobil, lommebok, t-banekort, verktøy, lommekniv, binders, hands-free, skruer, klinkekuler, jojo, penn og alt det andre vi guttane må gå rundt med i lomma.
En annen ting er naturligvis kjole og skjørt, men selvfølgelig kun når det er behagelig. Ville aldri tvunget meg gjennom en desembernatt i ballkjole, men må innrømme at sommerkjole ser meget behagelig ut, spesielt i den verste varmen. Nattkjole virker også deilig når det er som kaldest.
Topp! Topp virker helt topp! Eller singlet. Det må være helt fantastisk om sommeren det også! Slippe å gå i store t-skjorter og få deilig luft i skuldre- og mageregionen!
Andre som misunner tuppene våre noen av tinga som er deres og bare deres?
For eksempel skulle jeg ønske veske var akseptert for gutter. OK, man kan gå med sånn stor veske som gutt, men jeg vil ha en liten, søt og hendig veske slik at man slipper å ha mobil, lommebok, t-banekort, verktøy, lommekniv, binders, hands-free, skruer, klinkekuler, jojo, penn og alt det andre vi guttane må gå rundt med i lomma.
En annen ting er naturligvis kjole og skjørt, men selvfølgelig kun når det er behagelig. Ville aldri tvunget meg gjennom en desembernatt i ballkjole, men må innrømme at sommerkjole ser meget behagelig ut, spesielt i den verste varmen. Nattkjole virker også deilig når det er som kaldest.
Topp! Topp virker helt topp! Eller singlet. Det må være helt fantastisk om sommeren det også! Slippe å gå i store t-skjorter og få deilig luft i skuldre- og mageregionen!
Andre som misunner tuppene våre noen av tinga som er deres og bare deres?
søndag 4. november 2007
Klima
Jeg har fulgt litt med i klimadebatter i det siste, og en ting jeg er forundret over er hvorfor Fr.P. fortsatt bruker co2-argumentet sitt og hvordan det kan ha seg at ingen for lengst har forklart på en debatt hvorfor det er ikke nødvendigvis er riv ruskende, men i det minste skikkelig irrelevant!
Argumentet dems lyder ca: "Klimagassutslipp (les CO2-utslipp) er naturlig, har alltid forekommet naturlig og menneskenes utslipp er 3% av det totale, så det kan umulig ha spesielt mye å si". Som Carl I. sier: "Det er ikke noe magisk med CO2-en menneskene slipper ut som gjør den farligere enn den et tre som råtner slipper ut". Så hvorfor er dette helt på viddene?
Motargumentet er såre enkelt: CO2-kretsløpet i naturen er grovt atmosfære-biosfære-atmosfære-..., der biosfære er da skog, dyr, hav osv og summen av karbonatomer i atmosfæra og biosfæra er konstant og forholdet på hvor mye som er i atmosfære og biosfæra er også omtrent konstant. Med andre ord: CO2-bidraget til atmosfæra fra et tre som råtner nulles ut ved at nye trær vokser opp (og trekker karbon ut av atmosfæra). Dette kalles et "lukket system". Det menneskene gjør er å tilføre ekstra karbon til dette systemet ved å pumpe olje opp fra berggrunnen (som er utenfor det globale økosystemet). Så med mindre biomassen øker tilsvarende mye som de fossile brenselene vi har brukt, vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øke.
Det jeg har opplevd nå er at folk tror CO2-en på et magisk vis forsvinner etter en stund etter vi har sluppet den ut og at hvis vi reduserer utslippene vil dette redde miljøet. Dessverre er det slik at sånn er det ikke. Det vi har sluppet ut blir i økosystemet og når vi slipper ut mer vil dette adderes til det vi allerede har sluppet ut.
Konklusjon: CO2-utslippene fra naturen er både store og naturlige, men øker ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren da tilsvarende menge absorberes i naturen, f.eks. ved at nye planter vokser opp. Det menneskene slipper ut fra fossilt brensel vil ha en adderende effekt ved at det er CO2 som ikke var der fra før (i hvertfall ikke de siste milioner årene).
Argumentet dems lyder ca: "Klimagassutslipp (les CO2-utslipp) er naturlig, har alltid forekommet naturlig og menneskenes utslipp er 3% av det totale, så det kan umulig ha spesielt mye å si". Som Carl I. sier: "Det er ikke noe magisk med CO2-en menneskene slipper ut som gjør den farligere enn den et tre som råtner slipper ut". Så hvorfor er dette helt på viddene?
Motargumentet er såre enkelt: CO2-kretsløpet i naturen er grovt atmosfære-biosfære-atmosfære-..., der biosfære er da skog, dyr, hav osv og summen av karbonatomer i atmosfæra og biosfæra er konstant og forholdet på hvor mye som er i atmosfære og biosfæra er også omtrent konstant. Med andre ord: CO2-bidraget til atmosfæra fra et tre som råtner nulles ut ved at nye trær vokser opp (og trekker karbon ut av atmosfæra). Dette kalles et "lukket system". Det menneskene gjør er å tilføre ekstra karbon til dette systemet ved å pumpe olje opp fra berggrunnen (som er utenfor det globale økosystemet). Så med mindre biomassen øker tilsvarende mye som de fossile brenselene vi har brukt, vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øke.
Det jeg har opplevd nå er at folk tror CO2-en på et magisk vis forsvinner etter en stund etter vi har sluppet den ut og at hvis vi reduserer utslippene vil dette redde miljøet. Dessverre er det slik at sånn er det ikke. Det vi har sluppet ut blir i økosystemet og når vi slipper ut mer vil dette adderes til det vi allerede har sluppet ut.
Konklusjon: CO2-utslippene fra naturen er både store og naturlige, men øker ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren da tilsvarende menge absorberes i naturen, f.eks. ved at nye planter vokser opp. Det menneskene slipper ut fra fossilt brensel vil ha en adderende effekt ved at det er CO2 som ikke var der fra før (i hvertfall ikke de siste milioner årene).
Blogglogg
Burde det ikke sått "Blogg på" istedet for "Logg på" når man skal inn på Blogg-kontoen sin og f.eks. sjekke bloggloggen?
fredag 2. november 2007
Come on, ketchup!
En ting jeg i lang tid har lagt merke til er hvor ofte vitsen om de to tomatene som går over en vei og en blir kjørt over, hvorpå den andre sier: "Kom igjen, ketchup" blir tatt opp blant folk jeg menger meg med. Hva er det som gjør at folk blir så fascinert av den? Denne ganske uskyldige og kanskje ikke veldig festelige vitsen.
Mange snakker om den gangen de skjønte den omtrent på samme måte som foreldrene våre snakker om hvor de var da Oddvar Brå brakk staven (au!). Selvfølgelig bortsett fra at fosilene våre hadde et felles tidspunkt. Men jeg hører ofte om folk som har veldig god kontroll på når og i hvilke omgivelser de var i da de skjønte ketchup-"catch up"-ordspillet. Er det dette som gjør at vitsen gjør så stort inntrykk på folk? Spørsmålet går ut til begge leserne av denne bloggen!
Mange snakker om den gangen de skjønte den omtrent på samme måte som foreldrene våre snakker om hvor de var da Oddvar Brå brakk staven (au!). Selvfølgelig bortsett fra at fosilene våre hadde et felles tidspunkt. Men jeg hører ofte om folk som har veldig god kontroll på når og i hvilke omgivelser de var i da de skjønte ketchup-"catch up"-ordspillet. Er det dette som gjør at vitsen gjør så stort inntrykk på folk? Spørsmålet går ut til begge leserne av denne bloggen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
